Aikido studietur – Japan 2014

Reisebrev fra Japan

japantur 2014

Dag 1 – Sakura og Sightseeing

Det første som møter oss i Japan, er blomster. Når vi sitter i bussen fra flyplassen etter en natt på fly, kan vi se blomstringen av Sakura rundt omkring i det bølgete landskapet mellom Osaka og Kyoto. Sakura, et slags kirsebærtre, er et nasjonalt symbol i Japan. Vi er så heldige å komme midt i vår-ukene når knoppene slår ut, og det er en stor begivenhet for både oss og Japanerne.

I Kyoto har vi en rolig første dag med besøk på sushibar og i tempel sammen med guiden vår, en sprudlende liten dame ved navn Ichikawa-san. Vi er slitne etter turen, men fulle av forventninger til treningen, stedene og menneskene.

 

 

Dag 2 – Okamoto-sensei

Vi drar fra hotellet før frokost, tar bussen gjennom et morgenstille Kyoto, og går inn i en ekte japansk dojo for første gang. En av de store Aikido-personlighetene i byen, Yoko Okamoto-sensei tar imot oss der. Hun er en sterk, energisk og varm dame. Treningen blir deretter, og etterpå er alle glade, gira og ikke minst helt i stand til å nyte en enkel japansk frokost i fulle drag.

På ettermiddagen har vi billetter til Miyako-odori, en seremoni eller forestilling med Maiko, steget før fullt utdannet Geisha. Vi skjønner at det er en slags feiring av årstidene med utgangspunkt i sakura-blomstringen nå. Alt virker veldig presist, bevegelsene er langsomme og vakre. Det hele er vanskelig for oss å forstå, men som Aikido er dette en kunst utøverene må gå helt opp i.

 

 

Dag 3 – Kvinner i kamp, kvinner i kunst

japantur 2014Etter morgentrening med Okamoto-sensei og etter litt tid rundt i Kyoto på formiddagen, får vi være med på et helt spesielt moteshow. Tre av jentene i klassen blir kledd opp i tradisjonelle japanske drakter av lokale spesialister. Det tar overraskende lang tid, for det dreier seg om mange lag med tøy. Til slutt er de blitt vakre på en helt ny måte, og vanskelig å kjenne igjen. På kvelden dro vi på Taiko Drums konsert. Med litt blandede erfaringer med norsk skolekorps i bakhodet, var vi litt skeptiske. Det var snakk om unge jenter, amatører, som skulle spille trommer for oss. Men på slutten av konserten var det ingen som angret. Jentene var atletiske, helt samstemte, høylydte, glade og formidler et hav av stemninger bare gjennom trommeslag. Da konserten var over, gråt mange av dem – etter det vi kunne skjønne gledestårer. Det er denne tilsynelatende kontrasten mellom disiplin og lek som er så tydelig til stede over alt i Japan. Jentene må ha øvd hardt og lenge sammen for å nå et så høyt nivå, men på scenen har alle det gøy.

 

 

Dag 4 – Tempeltrening

japantur 2014Dette er siste dagen i Kyoto, så Okamoto-sensei slår på stortromma og inviterer oss til Kyotos budosenter. Det viser seg å være et svært, tempellignende anlegg hvor vi får trene med mange aikidokas fra Kyoto. Det virker som mange høyt graderte utlendinger har fått innpass her og trener side om side med japanerne. Vi har blitt kjente med flere.

 

Senere får vi også muligheten til å se på og prøve Kyudo, tradisjonell japansk bueskyting. Vi er det første kullet som får gjøre det, for det er sjelden en slik dojo tar imot besøk. Igjen blir vi imponert over hvordan alt liksom blir en meditativ praksis her. Om man treffer blink eller ikke er mindre viktig enn den holdningen og konsentrasjonen man har mens man spenner buen, puster og sikter.

På kvelden er det felles buffet-middag på fancy japansk restaurant. Nam!

 japantur 2014

 

Dag 5 – Dojo-party i Fukuoka

japantur 2014Vi står opp tidlig og går på toget til Fukuoka. Vel fremme tar vi noen timers hvile, spasering og shopping i byen, en nyttig oppladning til en begivenhetsrik kveld. Noen av oss, som vet at vi skal holde en liten oppvisning foran alle japanerne og klassekameratene våre, er naturlig nok ekstra nervøse.

Om kvelden blir vi møtt i hotell-lobbyen av Nishida-san, en gammel venn av Dimitris med amerikansk college-jakke, som følger oss til dojoen. Vi blir tatt godt imot der – alle er vennlige, tålmodige og hjelpsomme. Oppvisningen vår blekner selvfølgelig i forhold til det vertskapet stiller med, men vi tror de ser sjarmen. Etter treningen er det sceneskifte; vi blir sendt til garderoben for å ta på oss finklær, og når vi kommer opp igjen noen få minutter senere, er det dekket på til festmiddag. En japansk fest starter punktlig, varer i et par timer, og slutter til avtalt tid. I mellomtiden har alle ansvar for å ha det hyggelig, og for at sidemannens kopp aldri blir stående tom. Alle får pratetmed japanske utøvere som er åpne, lattermilde og vennlige. Festen har klare rammer, men innenfor dem er alt overraskende avslappet og vennlig. Til slutt er det gruppebilde, og hele festen er med.

“CHEEZ-UH!”

 

 

Dag 6 – “Hviledag”

japantur 2014

I dag besøker vi Takasago Dojo, en av de eldste dojoene i Fukuoka. Fra utsiden ser det ærlig talt ut som et stort skur, men på innsiden er veggene nesten helt dekket med navnene til alle Yudansha (svartbeltene) som trener der. Etter en typisk energisk og intens japansk trening, får vi resten av dagen fri til sightseeing, shopping og restitusjon.

 

 

Dag 7 – Suganuma-sensei

Øverste sjef for Aikido i Fukuoka, er Suganuma-sensei. Han er 72 år gammel og har trent Aikido hele sitt voksne liv, blant annet som heltidsstudent av grunnleggeren, O-sensei. Han er en levende legende i Aikido-verden, men har faktisk vært på besøk på vår skole flere ganger og har et spesielt forhold til Norge.

Vi vet at Suganuma-sensei holder et stort seminar i Beijing og antagelig ikke rekker å møte oss. På trening om morgenen blir vi forberedt på at han nok ikke kommer. Gleden er derfor stor når han dukker opp i dojoen rett før kveldstrening, spesielt for vår skyld. Treningen blir magisk og dynamisk – en verdig avslutning på tiden her i Fukuoka.

 

 

Dag 8 – Shingu

japantur 2014

Vi legger ut på turens siste etappe tidlig om morgenen, og etter noen timer på tog gjennom det japanske landskapet, er vi fremme i Shingu. Dette er en mindre, roligere by med en helt spesiell stemning. Området rundt har vært et mål for pilegrimer gjennom Japans historie, og grunnleggeren, Morihei Ueshiba, O-sensei, trente her lenge. Kumano Juku Dojo, er dojoen vi skal trene og Ueshiba var med på å starte det, så her kan vi vente å trene Aikido på helt tradisjonelt vis. Forventingene er høye. Om kvelden går vi gjennom stille gater, og plutselig er står vi i noe som mest ligner et stort alter. Vi får se avslutningen på den mest disiplinerte og teknisk avanserte barnetreningen noen sinne før det er vår tur. Her mer enn noe annet sted er det tydelig at Aikido fungerer som en religiøs praksis for japanerene.

 

 

Dag 9 – Skrive dikt, rulle rundt og drikke te

japantur 2014Mellom morgentrening og kveldstrening får vi to ekstremt japanske godbiter: te-seremoni og kalligrafitime. En japansk te-seremoni er omstendelig og inneholder mange symbolske detaljer. Vi bukker, snur koppen med to omdreininger mot og drikker med respekt for verten. Alt er egentlig en måte å skape kontakt og forståelse mellom gjest og vert. Seremoni-mesteren prøver alltid å formidle et budskap gjennom all symbolikken, og gjestene prøver å forstå ham gjennom budskapet. Guiden vår i Shingu, Tim Dietmer, som har bodd og trent der lenge, forteller oss at mesterens budskap denne gangen, er noe i retning at livet kan gi oss hard medfart, men akkurat nå, når vi sitter her og drikker te, er vi hele og uskadde, og det må man bare være takknemlig for. I japan er sakura-tiden til for å reflektere over livet. Blomstene modnes, faller fra trærne, havner i elver og føres dit strømmen tar dem. På samme måte lever menneskene livene sine og kan ikke helt vite hva som ligger rundt neste sving – fare eller trygghet. Seremonimesteren har roser i kinnene og smiler ofte mens han forteller. Vi merker at han genuint vil oss vel, og når vi går ut etter en times tid i tradisjonell japansk sittestilling, er vi støle i knærne, men enige om at det var verdt det.

Senere er det kalligrafi. Igjen er det snakk om en presisjonskunst som også er uttrykksfull. Vi har valgt ut et tegn som betyr noe for oss, og trener på å skrive det etter en mal. Tim sammenligner det med å arbeide med sverd, og det er lett å se hva han mener. Linjene, rette eller runde, er klare, skarpe, og skaper meningsfulle rom mellom seg. Som i en sverdkata oppstår det en interessant helhet mellom kutt og pause. Vi får forsøke oss i en times tid, og kan til slutt ta med den vi liker best hjem.

 

 

Dag 10 – Nachi Falls

Som nevnt tidligere er vi i et av Japans religiøse sentre, og i dag tar Tim oss med til et tempelområde langt oppe i fjellene. Vi starter ved bunnen av en gammel pilegrimsvei med spaserstokker og en litt synkende følelse i magen, men veien opp viser seg å være et syn i seg selv. Vi klatrer oppover gamle steintrapper, “The Thousand Steps” med høye, majestetiske trær og bambus på begge sider. Her og der kommer vi forbi små, merkede helligdommer hvor det sies å bo skogsånder. På toppen har vi utsikt til et landskap som fra en Kung Fu-film, og kan slappe av med en bolle ramen blant munker og turister.

 

 

Dag 11 – Farvel

japantur 2014Vi legger det vi har igjen i turens siste treningsøkt om morgenen, og er glade for å kunne ta en rolig formiddag før vi drar. Noen av oss tar seg en tur rundt i Shingu, mens andre bare slapper av i hotellets lobby og prater om alle opplevelsene på turen så langt.

En gruppe stikker innom Tim på vei til togstasjonen. Han driver en liten kafé sammen med sin japanske kone, men holder også engelsk-undervisning, snekrer, praktiserer Aikido, Iaido og kalligrafi. I dag viser altmuligmannen frem sin private samling antikke sverd. Hvert av dem har sin historie, sin spesielle konstruksjon og sin egenart. Hver dag i Japan, til og med den siste, blir vi introdusert for noe nytt og spennende. Vi har fått en smak av Japan og en liten titt inn i Aikido. Det kjennes som vi har vært her lenge, men det er så mye igjen å utforske.

Den tanken følger oss ombord på toget, inn på flyet og helt hjem til Norge.

Skrevet av Henning Rognlien

 Tilbake til Studietur Japan