INTERVJU MED LILLI HAGEN

  1. Det er ikke så lenge siden du kom hjem fra et ni måneders opphold i Korea. Hvorfor ville du bruke nesten et helt år i Korea?

Jeg har trent Taekwondo i en god del år, og etter to år på Hadeland folkehøgskole med studietur til Korea fikk jeg mer og mer lyst til å bo der og lære mer om kulturen og språket. I og med at Universitetet skolen har utveksling med gjør det veldig bra i konkurranse, så jeg dette som en veldig bra mulighet til å lære mer Taekwondo og se hvordan de som trener profesjonelt for å gjøre Taekwondo til et levebrød lever og trener. Jeg var også veldig interessert i å se hvordan de trener i Korea i forhold til hvordan vi gjør det her hjemme. Jeg ønsket også å komme meg ut i verden for å bli mer selvstendig og se hva jeg klarer på egenhånd.

  1. Hvordan var programmet på skolen?

Programmet på skolen var ganske dynamisk, og kunne forandre seg ut ifra hva som skjedde i de ulike periodene. I utgangspunktet hadde vi to til tre obligatoriske treninger om dagen med Taekwondo og teori. I tillegg var det treninger på kvelden hvor man øvde til konkurranser og oppvisninger. Disse var ikke obligatoriske, men det var forventet at man møtte opp. Min erfaring er at disse treningene var hardere enn de på dagtid. I tillegg var det meningen at jeg skulle ha timer i koreansk språk, men dette var litt vanskelig å organisere siden jeg var den eneste som hadde behov for å få undervisningen på engelsk. I starten hadde vi en gang i uka, men etter hvert studerte jeg på egenhånd og leverte lekser til læreren. Som en del av programmet dro vi også på oppvisninger og konkurranser.

  1. Hadde du noen utfordringer mens du var i Korea?

Det var ikke så mange som snakket engelsk, verken av lærere eller studenter, så det var ganske utfordrende å kommunisere. Siden jeg ikke forsto beskjedene som ble gitt var det veldig vanskelig å få med seg forandringer i programmet. Det hendte ofte at jeg møtte opp på feil sted, eller ikke hadde det utstyret jeg trengte. Etter hvert som jeg lærte mer koreansk ble jeg flinkere til å spørre selv, men det var ikke alltid like lett å vite hvem man skulle spørre. En annen ting som var utfordrende er at selv om det var faste treningstider, så var mye av treningen egentreningstid. Det var veldig uvant for meg å trene uten trener tilstede og jeg visste ikke alltid helt hva jeg skulle gjøre.

  1. Det høres ut som du hadde en ganske tøff hverdag. Hva fikk deg til å holde ut?

Da det hadde gått to måneder var jeg ganske stressa og sliten. Jeg hadde lyst til å gi opp og dra hjem. Samtidig tenkte jeg at dette var en unik mulighet og jeg hadde gjort mye for å komme dit, så det ville føltes bortkastet hvis jeg ga opp alt sammen. Jeg satset på at det ville være verdt anstrengelsen til slutt og bestemte meg for å fortsette. Det var det også. Jeg har lært masse Taekwondo, språk og også veldig mye om meg selv. Jeg fikk være med på utrolig mye gøy, trent på avanserte ting og jeg er veldig glad for å ha opplevd å trene i Korea sammen med så mange gode utøvere. Jeg tror også det var bra at jeg måtte ut av komfortsonen og presse meg selv i mange situasjoner. En gang måtte jeg for eksempel lære tre vanskelige mønstre på en natt fordi vi måtte vise dem på eksamen.

  1. Innfridde året dine forventninger?

Både ja og nei. Jeg synes det var dumt at mange treninger ble avlyst og at mye var egentrening. Jeg skulle også ønsket meg mer systematisk språkundervisning. Den de tilbød var for avansert, så det ble veldig sporadisk. Jeg øvde mye på egenhånd, brukte you tube og praktiserte med vennene mine.

  1. Selv om året ikke ble helt slik du hadde trodd, føler du allikevel at du har lært noe av å være i Korea?

Til syvende og sist føler jeg at har jeg lært veldig mye. Når det gjelder språket har Jeg fått mye bedre uttale, forstår mye mer og er ikke redd for å snakke. Det er også veldig gøy at koreanere blir så glade når jeg snakker koreansk med dem. I Taekwondo har jeg blitt mye bedre til å sparke og fått mer dynamiske og avslappede teknikker. Jeg har også utviklet meg mye personlig. Jeg er blitt mye mer selvstendig og bedre på å finne ut av ting på egenhånd. Jeg er ikke redd for å reise rundt alene lenger og er blitt mye bedre på å være spontan, improvisere og ta ting slik de kommer. Jeg tror også jeg er blitt mer utadvendt.

  1. Fikk du noen venner mens du var i Korea?

Jeg fikk noen venninner fra oppvisningsteamet som tok vare på meg. Vi hadde noen språkbarrierer, men vi hadde det masse gøy, og de var veldig hjelpsomme og snille. Det var også en gutt der som ville praktisere engelsk som jeg ble god venn med, og vi gikk på kino og spiste sammen osv. Koreanere tar mye mer på hverandre enn vi er vant med hjemme, så i starten syntes jeg dette var litt uvant. Men nå synes jeg det bare er koselig og det gjør at jeg føler meg mer inkludert.

  1. Er det noe du synes er spesielt positivt med den koreanske kulturen?

Jeg synes at de er veldig flinke til å oppmuntre og støtte hverandre og gi komplimenter. Jeg synes også de er mer avslappet i forhold til omgivelsene sine og lar folk få være seg selv. En annen ting jeg beundrer er at de jobber hardt for å oppnå det de vil, er flinke til å utnytte ressursene sine og står på når det trengs.

  1. Tror du at du ville reist igjen hvis du hadde visst det du vet nå?

Ja absolutt! Jeg ville ikke vært denne opplevelsen for uten, selv om det var veldig tøft til tider.